Snø!

Der kom snøen!


Det viser seg at det kan være en smart idé å legge en prsenning over bommen - et primitivt bomtelt, om du vil. I dag morges var det en del snø på luka mi, så den lot seg nesten ikke åpne. Og litt snø falt ned i nakken min. En frisk start på dagen...

Her kommer vinter'n

En sjarmerende ting med å bo i båt, er at man kommer i nærkontakt med været. Det blir man jo nødt til, når det som står mellom deg og verden er 2 cm glassfiber.

Så når jeg våknet i dag morges visste jeg med en gang at det hadde vært kuldegrader. Og ganske riktig, når jeg gikk ut fant jeg isroser på luka mi:

Ikke så lett å ta bilde av hvitt på hvitt, men jeg synes det var fint.

På brygga var det rim, og en fersk lærdom i dag var at tre blir glatt med rim på... Hadde flaks som ikke falt i vannet i dag, og det hadde definitivt vært en kald fornøyelse. Indre havn er generelt ikke så attraktiv for bading under de beste forhold heller.

Mer om meg

Jeg er altså ei jente på 29 som har gjort noe så utypisk som å flytte i båt. Reaksjonene på dette valget er mange, og spenner fra de som synes det er kult, til de som mener jeg har mistet vettet fullstendig. Begge deler kan ha noe for seg.



Det siste året har det skjedd mange forandringer i livet mitt. Jeg hadde en sikker og trygg jobb som nettredaktør, som til og med var relatert til utdannelsen min, jeg bodde i leilighet og levde et A4-liv på mange måter. Og så ble jeg så fryktelig lei.

Rutine, rutine, rutine. Samme arbeidstid hver dag, samme folkene, samme oppgavene som gjentok seg selv måned for måned. Og så fant jeg en annen jobb, en som ikke har noe rutine i seg hele tatt. Det eneste fastlagte i denne jobben er mandagsmøtene.

Og da måtte jeg flytte da. Fra leiligheten min i Drammen til båt i Oslo. Og så langt er det fantastisk. Jeg bodde på Kongen i august og september, og det var ikke alltid fantastisk. Enkelte ting trenger man som båtboer, og to av dem er dusj og do på land. Vaskemaskin er heller ikke å forakte. Men nå bor jeg på Aker Brygge, og der er alt tilrettelagt. Deilig!

Det var nå ikke jobben som var hovedgrunnen til at jeg flyttet i båt. Jeg har drømt om det i mange år, og plutselig innså jeg at det jo faktisk bare er å gjøre det. Så da gjorde jeg det :) En bivirkning av at jeg ble så intenst lei av tilværelsen min har også blitt at jeg ikke vil ha flere ting i livet som jeg angrer på at jeg IKKE gjorde. De tingene er det nok av allerede.

Mer om Frua

Frua heter fremdeles Marie, men det skal jeg endre på til våren. Det viser seg at det er en omstendelig prosess å skifte navn på båten, og jeg tar ingen sjanser med havgudene...


Jeg kjøpte henne i mai i år, og da var hun kledd i et deilig rosa vegg-til-vegg-teppe innvendig. Sommeren gikk med til å rive av teppe og skrape under, for deretter å legge på nye plater og male. Det ble vesentlig bedre.

Jeg planlegger å anskaffe nye puter, siden de jeg har nå antakelig er like gamle som båten selv. Men nye madrasser i forpiggen står høyere på ønskelista, og er bare slått av nye takplater med tilhørende ny belysning. Førstnevnte er egentlig en nødvendighet, siden det er en lekkasje et sted (jeg mistenker dekksluka). Bedre lys er også en fordel, ihvertfall når det er mørk om kvelden. I en sommerbåt merker man kanskje ikke det helt store behovet, men mørke høstkvelder krever godt lys.

Jeg har slitt litt med gardiner også, og fant nylig en slags frostfolie man kan legge på vinduene for å hindre innsyn. Er ikke helt sikker ennå på om det er det jeg ender opp med, men latskapen lenge leve...

Ellers er jo båt en evig vedlikeholdsprosess, noe jeg nettopp er i ferd med å lære. Ihvertfall når man har valgt å anskaffe en båt fra 1976.

Båtlivets gleder

Jeg har nettopp flyttet i båt, og tenkte jeg skulle benytte anledningen til å fortelle verden om hvordan det er. Frua er min 32 fots Marieholm, og jeg er ei jente på 29.

Flertallet av båtboere er utvilsomt menn, men det gjør jo bare tilværelsen enklere. Så langt har det ihvertfall ikke vært vanskelig å få hjelp...