Jeg har ikke tenkt så mye over været tidligere, utover at jeg tar på meg mer eller mindre klær alt ettersom. Men når man bor uti været hele tiden, da er det noe helt annet.
Rett over nyttår var det veldig kaldt. Da kom det masse is på fjorden, noe som forsåvidt er greit nok. For en fersk båtboer var det litt skummelt, og jeg satt på dekk og så ned på vannet og tenkte på isflakene. "Tenk om jeg fryser fast." "Tenk om det kommer et stort isflak og slår hull i båten min."
Den siste tanken vendte tilbake den natten det blåste masse. Det har vært stille nesten hele vinteren, etter at høststormene ga seg. Lite vind, lite bølger. Og når det plutselig kommer masse av begge deler, da blir det vanskelig å sove. Særlig når bølgene får isflakene til å dunke langs skroget. "Tenk om det blir hull?" Artige tanker å beskjeftige seg med midt på natten der man ligger og dupper.
Dagen etter viste det seg at det hadde blitt mildere også, for all isen var plutselig borte.
I helgen har det snødd masse. Jeg var ikke hjemme, og når jeg kom tilbake til båten etter jobb på mandag var det så mye snø på båten at jeg nesten ikke kom ombord.
Så nå har jeg prøvd å måke med hendene. Det er jo også en artig erfaring å ha med seg.
